July 29, 2011

boy meets world (abuse/ neglect)

Due to content, I've decided to write this entry in Norwegian-- it's just easier that way. Summary: This is about a book I read recently-- the true story of a 8 year old boy, Christoffer, who over time got abused so severe, by his stepfather, that it eventually caused his death. Several people who was there to protect the kid, did nothing to prevent it from happening, they didn't see the signs before it was too late. In this entry I try to bring to light some key lessons to be learned from this tragic event. It's just so sad we need to experience these events to open our eyes. The kids deserves better.
___

I løpet av to korte uker har jeg hatt muligheten til og et sterkt ønske om å lese boken: JEG TENKER NOK DU SKJØNNER DET SJØL, skrevet av Jon Gangdal. Boken forteller historien om Christoffer Gjerstad Kihle som ble mishandlet til døde av sin stefar, og med en mor som i det stille lot det skje. I juni 2011, har Riksadvokaten tatt ut tiltale mot mor, seks år etter at Christoffer ble funnet død, kl. 21:47-- 2. februar 2005. Det var ikke ett tilfelle av mishandling, men det pågikk over tid og det var flere instanser som ikke så tegnene og da lot være å melde fra til hverken barnevern eller politi. Alle sårene og blåmerkene.. Hva var det de ikke skjønte, oppdaget?


 [CHRISTOFFER] "- Jeg tenker nok du skjønner det sjøl."


Tegnene var mange, merkene var mange. Eksempel; Han møtte opp på skolen med blåmerker og andre skader, og allikevel var det ingen som varslet. Selv mormor-- som hadde et nært forhold til gutten-- så ikke på skadene som virkelige, det var rett og slett helt utenkelig. Politietterforskningen var på mange områder mangelfull, og det har i ettertid blitt reist kraftige 'tiltaler' imot det mangelfulle arbeidet som ble gjort. På et tidspunkt var det stor sjanse for at saken kunne bli henlagt, grunnet bevisene ikke var entydige nok. Men pga. tydelig press fra både mormor og biologisk far gjennom sin bistandsadvokat ble saken gjenopptatt. I kjølevannet av Christoffer-saken ble det holdt en rekke seminarer for både politi og helsepersonell hvor mishandling av barn og viktigheten i det å handle ved mistanke var i fokus. Stefaren ble, som tidligere nevnt, dømt og soner nå en straff på 8 år, noe som helt klart kan virke ufattelig kort-- og ja, det er lett å være enig i nettopp det.

Dette er en viktig bok for alle som jobber med barn og unge, også for meg personlig-- i og med at jeg jobber som assistent i barnehage. Det vi får i lærdom av denne saken, som endte så tragisk, er at vi må ikke tro at det er noen andre som melder i fra, sender en bekymring til barnevernet eller på annen måte høyner stemmen for et barn som lider. Det holder faktisk bare at man har en klump i magen som sier at det er noe som ikke stemmer, og derfor gjør at man sender en bekymring. Noen ganger trenger det ikke være noe straffbart, men tenk hvilken forskjell det kan være for et barn som er i samme situasjon som det Christoffer var i. I noen tilfeller handler det faktisk om liv og død. Om noen av de mange som var rundt ham hadde sagt i fra, så kunne kanskje livet hans ha vært reddet. Nå i ettertid er det mange som bærer på en irreversibel skyldfølelse, nettopp pga. at de ikke meldte ifra om personlighetsforandringen, blåmerkene, skadene og alle ønskene om å ikke dra hjem til dødens hus (som mormoren kalte leiligheten der Christoffer bodde og hvor han ble funnet drept, på gutterommet-- med bl.a papir stappet i både nese og munn/ hals). De involverte instansene, de som sto Christoffer nær-- kommer aldri til å forsone seg med utfallet, det kommer alltid til å være med dem. Samtidig er det bare å håpe at andre vil dra lærdom av de erfaringene som er gjort i denne grufulle saken.

Igjen, dette er en viktig bok. Det er en viktig bok fordi det viser oss hvor viktig det er å bry oss og se tegnene som kan tyde på noe uforståelig grusomt-- og deretter handle. Denne boken anbefaler jeg på det sterkeste, og da ikke bare til de som jobber med barn og unge, men til alle. Vi er alle ansvarlige for de rundt oss-- slektninger, naboer og andre. Det er mange barn der ute som bare har ett ønske-- å bli sett/ reddet.

(bilde/ dagbladet)